torsdag 7. august 2014

Nesten på Veste Austanbotntind ☺

Vestre Austanbotntind regnes som en lett tilgjengelig topp og er sikkert det for de aller fleste. Selv sliter jeg med høydeskrekk eller noe i den dur, som gjør at jeg ofte velger å stoppe når det smalner til, når fjellene blir for mektige og elementene blir for overveldende.  Ikke det at min opplevelse av turen er dårlig av den grunn. Kanskje min naturopplevelse egentlig er større, at det bare virker kraftigere på meg enn å andre… Uansett så kom jeg et stykke på denne turen,  men stoppet på det platået som kalles Vetle Austanbotntind 1950 meter over havet. Jeg hadde nok turt å gått videre om ikke det stadig kom skyer som gav dårlig sikt og vi var usikker på hvor egentlig ruten gikk videre.
 


Med på turen denne gangen var Lise, en venninne fra Oslo  som var noen dager på sommerferie på hytta min, og som gjerne ville ta en topptur. Vi kjørte Tindevegen fra Øvre Årdal mot Turtagrø og stoppet litt før bommen der man betaler 75 kr med kredittkort for å kjøre gjennom.

 

Det var lavt tett skydekke, men yr.no hadde lovet at det skulle lette utpå dagen, så vi la i vei rett opp lia tvers over bomstasjonen og over Berdalsbandet.

Vi fant stien og fulgte vardene videre oppover til vi så ryggen. Det er lett og fint å gå selv om det etter hvert blir steinete ur.  Lise mener det å gå i steinur er god Tango-trening og var strålende fornøyd :-) Mellom steinene vokser her mengder av vakre issoleier.

 

Snart lettet det litt og vi kunne se mer av breer og tinder. Et og annet solgløtt fikk vi også på veien, men innimellom kom skyer drivende og gjorde sikten dårlig og det lå mørke skyer i mange retninger.

Ryggen på Soleibotentind eller Store Soleitind som den også kalles, ser vi på andre siden av Berdalen mot nordøst. I dalen ligger berdalsbreen og det smaragdgrønne vannet ved.

  

Vi studerte kartet noen ganger for å forsikre oss om at vi valgte den beste ruten. Nært den vesle toppen ser vi også Store Ringstind som reiser seg bratt og mørk i øst.

 

Lise våget seg litt videre opp mot den vestre toppen, mens jeg ble sittende på den lille. Siden ruten var litt vanskelig å finne, så snudde hun også et stykke oppe i bakken.

 

Tilbake til bilen gikk det lett og vi besluttet at det kunne passe veldig bra med en tur til Turtagrø og middag der. Vi hadde startet å gå fra bilen kl. 13:30 og var tilbake kl 18:00.

 

På veien ned til Turtagrø måtte vi forevige Dyrhaugsyggen og Skagastølstindane som tittet frem mellom lette skyer.

Vi kom akkurat i tide for middagen som ble servert kl. 19. God timing  :-)

 

På vei tilbake over Tindevegen gav kveldssolen tindene et nydelig rødlig skjer og jammen kom ikke en liten regnbue også tilsyne.

Herlig tur og neste gang skal jeg gå litt lenger mot toppen dersom jeg har med noen som vet hvor man bør gå og det ikke er en sky i sikte  :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar