søndag 17. august 2014

Uranostind (2157 moh)

Det gikk mot siste helg på hytta denne ferien.  Jeg fikk ikke besøk slik opprinnelig plan var, og måtte i stedet finne på noe på egenhånd. Værmeldingen så bedre ut enn på lenge og jeg hadde lyst å gå en lengre tur. Jeg sjekket nettsidene til Tyin Aktiv og så de hadde føring til Uranostind på fredager og tenkte det ville være gøy å få med seg.
Jeg hadde bare motorsykkel på hytta og ønsket skyss inn fra Tyin siden jeg ikke ville kjøre den dårlig grusveien med. Magne fra Tyin Aktiv sjekket og det var andre som også ville ta den turen slik at jeg kunne bli med.

 
Bilder av Tyinvatnet med Uranostind ca midt i på andre siden en vakker sommerdag for noen år siden, og av sykkelen min parkert ved Tyin Panorama.

Uranostind er en av de vakreste og mest karakteristiske toppene i Jotunheimen. Fjellet har form som en spiss sukkertopp sett fra fylkesvei 53 mellom Tyin og Øvre Årdal eller veien inn til Eidsbugarden.

Tidlig fredag morgen parkerte jeg sykkel ved Tyin Panorama og skiftet fra ham MC-rype til turtuppe. Skyene lå lavt så toppen på Uranostind var ikke synlig, men jeg håpet det ville lette. Magne plukket meg opp og ved Tyinholmen møtte vi de andre. Tyin Arkiv hadde også en gruppe som skulle gå til Falketind denne dagen. I vår gruppe var fire andre damer, en tysk mann og Dagfinn som har hytte ved Tyinkrysset og som jeg kjente fra før. En fin gjeng å gå sammen med på tur ☺

 

Bilder av Koldedalsvatnet med Hjelledalstind (1989moh) til venstre og Falketind (2067moh) til høyre, og Uranostind sett fra stien mot breen.

Vi kjørte inn anleggsveien til Koldedalen. Vi passerte hyttene der de har spilt inn realityserien "Den siste viking". De jobber nå med å fikse litt på veien innover der og det trenger den. Det er ikke god plass til parkering og det sto biler på kryss og tvers på alle små lommer langs Koldedalsvatnet før bommen. På andre siden av Koldedalsvatnet reiser ryggen av Hjelledalstind og Falketind seg bratt og majestetisk opp.
Vi gikk broen over Uradøla og fulgte stien oppover til høyre over Raudehaugen mot Uranostind som fortsatt hadde en skydott langs toppen.

 
Bilder av kryssing av elva fra Uradalsvatnet under Uranostind, og toppen med skyer rundt.

Turen er lett å gå med flott utsikt mot tinder og vatn i alle retninger. Vi krysset elven fra Uradalsvatnet ved å gå på steiner og fylte opp vannflasker. Elvene som kommer fra Uranosbreen er det ikke anbefalt å drikke og det er forståelig når man går på isen der også ser alle gamle lemmeadaver som ligger der. Magne mener de døde fra 1994 for da var det et formidabelt lemmenår med masse lemmen på breene her oppe.

 
Bilder av Skarbrottsnosi (1780moh) som speiler seg i Uradalsvatnet, og skiltet ved stikrysset med Uranostind like bak.

Vi passerte merka løype mellom  Skogadalsbøen og Fondsbu ved Uradalsvatnet. Over dette vatnet gikk vi i vinter på turtuppeturen mellom Eidsbugarden og Skogadalsbøen.

 
Bilder av Uranostind med Uranosbreen på høyre side, og mer av breen og vatnet med isflak.

Etter en bratt oppstigning på stien steinur nærmet vi oss breen. Magne kunne fortelle at Uranosbreen har minka kraftig de siste årene. Bare siste to år har den trukket seg ca 40 meter lenger ned i steinrøysa og det enkelte steder nå kan være vanskelig nå å gå fra brekanten og over på fast grunn. Det har vært kalde og snørike vintre de siste årene, men til gjengjeld varmere somre som gjør at breene smelter. Går man lenger tilbake var det aldri synlig blåis her, men alltid tjukke snølag, men nå er det blåis stort sett over det hele. De fleste breene i Jotunheimen er ikke mer enn 1500 år gamle og var på sitt største i den ”lille istida” rundt 1750. Etter dette har stort sett alle breene minket og det er forventet at denne utviklingen vil fortsette.

  
Bilder av turfølget ved breen, og Uranosbreen med Uranostind til venstre, Uraknatten(1958moh) midt i og Langskavltind (2014moh) på høyre side.

Vi tok en matpause i kanten og fikk på oss utstyret – hjelm, stegjern og sele. Et godt råd i alle fall for oss damer er ta en dotur før man tar på seg kroppsselen ☺

Langskavltinden som jeg har vært på noen ganger tidligere, er lett å nå uten å gå på bre eller klatre. Det eneste problemet her kan være å komme over elven, men da kan man velge en lenger rute fra Tyinholmen. Les mer om denne turen her: http://turminner.blogspot.no/2011/08/langskavltind-214-moh.html

 
Bilder av meg med utstyret på, og turfølge på vei over blåisen full av sprekker.

Jeg har aldri gått på bre før, men synes det var veldig kjekt. Litt kaldt var det og det kom litt yr og regn fra skyene som kom og gikk. Det var greit med både regnjakke og votter. Toppen på Uranostind var synlig da vi startet å gå, men etter en stund la en sky seg godt ned på breen og vi måtte gå etter GPSen til Magne mesteparten av veien.

 
Bilder av Magne fra Tyin Aktiv som loser oss trygt på fast grunn, og turfølget med Sagi (2040moh) i bakgrunnen.

Etter ca halvannen time i tau på breen traff vi steinrøysa der vi skule gå videre og snart lettet skydekket igjen.  Herfra er det bare en grei motbakke videre som smalner etter hvert og til slutt bare er en tynn egg. Heldigvis er man på toppen der steinrøysen slutter og kan velge å ikke balansere seg bort til varden. Noen gikk bort, men jeg følte ikke for det, nei. Kanskje en annen gang….

 
Bilder av motebakken til toppen, og den siste eggen bort til varden.

Skyer kom og gikk, men vi hadde innimellom fantastisk utsikt i alle retninger.

 
Bilder av Sagi (2040moh), og inn Fleskedalen med Utladelen på tvers og Hurrungane bak der med skyer på tindene samt Jostedalsbreen i det fjerne.

Uranostiden ligger både i Årdal og Luster kommune i Sogn og Fjordane og i Valdres i Oppland. Fylkes- og kommunegrensa går faktisk midt på toppen.

  
 Bilder av utsikt mot Sognefjellet, og Uranosbreen med Sagi, Mjølkedalsiggan, Uraknatten.

Turistforeningen har også føring til Uranostind fra Fondsbu og det kom en litt større gruppe enn oss et stykke bak oss. Da de var på vei opp steinrøysa, var vi på vei ned.

 
Bilder av utsikt ned Mjølkedalen med Store Mjølkedalsvatnet og Bygdin, og Uranostind sett nedenfra breen.

Vi tok på oss utstyret igjen på brekanten og gikk tilbake over breen.  Heldigvis var det nå litt bedre sikt. Vi snirklet oss mellom sprekkene og kom oss fint ned til kanten.

 
Bilder av turen tilbake over Uranosbreen.

Denne turen var bokstavelig talt høydepunktet i fjellferien min til nå og ennå har jeg en uke ferie igjen. Neste gang jeg skal opp her blir til vinteren da trenger man ikke breføring og kan gå på egenhånd. Veien er da stengt og man må ta beltebil inn til Tyinholmen eller Eidsbugaren å gå derifra. Jeg gleder meg allerede ☺

 
Bilder fra siste biten tilbake til Koldedalen med Hjelledalstind og Falketind i bakgrunnen. Blåklokker i fjellet vokser høyt og er blåere enn i lavlandet.

Turen fra Koldedalen til toppen er ca på totalt på ca18 km, 1000 høydemeter og regnes som en 8-timerstur.

Tusen takk til Magne og Tyin Aktiv for en super tur. Tar gjerne turen innom sidene deres og se hva de tilbyr av turer og aktiviteter. De er også fleksibel og kan stille med guder til grupper etter ønsker og behov. Det skal jeg legge meg på minne til en annen gang.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar