søndag 14. september 2014

Hjelle - Vetti - Skogadalsbøen - Fanaråken - Turtagrø

Siste helgen i august er det fast høsttur for Turtuppene. Denne turgruppen med data-damer som har jobbet i samme bedrift en eller annen gang, har holdt på i noen år med minst to turer årlig.  På årets høsstur var vi bare 5 stykker med: Marit, Bente, Margot, min søster Beate og jeg. Vi drog opp på hytta mi ved Sletterust (mellom Tyin og Øvre Årdal), fredag etter jobb og hadde en hyggelig kveld der.

 
Bilder av fire glade turtupper ved Hjellefossen, og Utla som renner mot Øvre Årdal.

Lørdag morgen kjørte vi til Øvre Årdal og hadde planlagt å parkere ved Hjelle og så ta buss til Turtagrø for å gå tilbake. Vi var litt ute til bussen og i tillegg var ikke været så bra som vi ønsket å ha det om vi skulle gå over Fannaråken. Vi tok derfor en sjefsavgjørelse om å snu ruten å gå fra Hjelle og opp Utladalen til Turtagrø og ikke nedover slik planen var. Derfor ble begge bilene kjørt over Tindevegen til Turtagrø og så tok vi en bil tilbake og parkerte ved Hjelle i Utladalen.

 
Bilder av damene på vei siste stykke til Vetti gard og turiststasjon, og stien bratt opp mot Vettismorki.

Bente var dårlig i en skulder og vi besluttet at det var best at hun gikk uten sekk. Det ble derfor litt mer tyngde på oss andre, men det har vi skulder til å bære :-) Så var det bare å gå de ca 5 km inn Folkevegen til Vetti Gard og Turiststasjon. Dette året er første gang siden 1870 at gården ikke har åpen kafe og tar innlosjerende og det er veldig synd. Bakgrunnen er dårlig økonomi i følge NRK Sogn og Fjordane.

 
Bilder av damene etter å ha kommet noen høydemeter opp fra Vetti gard, og på broen over Morka-Kodedøla som like nedenfor dette bildet stuper utfor i Vettisfossen.

Etter Vetti gard er det sti opp gjennom frodig skogbunn ca 300 høydemeter opp til det idylliske fjellplatået, Vettismorki. Selv om det er bratt er stien lett å går og sherpaer har gjort godt steinarbeid også her.


 
Bilder av et dødt furutre, gadd, og Vettisfossen som stuper 275 meter ned i fritt fall.

Vel oppe på platået tar vi først en tur bortom Vettisfossen som er Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall. Fossen er en del av vassdraget Morka-Koldedøla og ble fredet allerede i 1924. Området her har en trolsk stemning ikke minst på grunn av de mange døde furutrærne - gadder.

 
Bilder av Beate ved Vettisfossen og Vettismorki med mange sel og hytta Ingjerbu (øverst).

Ikke alle har like mye høydeskrekk som meg og noen våget seg ut på fjellhylla der man kan se hele fossen til bunns. Fossen er et virkelig flott syn og en stor kontrast til den lille rolige elven vannet kommer fra.

 
Bilder av hytta Ingjerbu og skilt ved stiskille i Fleskedalen.

Det ble lunsj på Vettismorki. Vi håpet i det lengste at skyene ville lette slik at vi ville får se noen av Jotunheimens tinder over 2000 moh, men det skjedde ikke. Ganske irriterende siden det hadde vært så fint vær hele uken i forveien og det hadde også vært gode meldinger for helgen. Kaldt var det heldigvis ikke, og regnet så også ut til å holde seg borte :-)

 
Bilder av Fleskedøla som sviner seg ned siste del av Fleskedalen, og utsikt inn Stølsmaradalen.

Vi passerte stiskille ved Fleskedalen der man kan gå til Tyinholmen eller Eidsbugarden og fortsatte videre mot Skogadalsbøen.  Skydekket lettet heller ikke når vi nærmet oss rutens høyeste punkt på 1298meter over havet, men utsikten var likevel flott.

 
Bilder av jentene på stiens høyeste punkt og vel fremme på Skogadalsbøen.

I høyden var høsten gjort seg gjeldende og det var såpass surt at det var godt med både lue, votter og god jakke med hette. Vi kom frem til Skogadalsbøen etter ca 21,5 km gange og ca 1200 høydemeter med en gangtid i følge GPSene på 5 timer. Vi ble som vanlig ønsket hjertelig velkomne av Marit og Olav. Så fikk vi tatt oss en god varm dusj og en kald øl, før en fantastisk middag ble servert i den koselige hytta.

 
Bilder av peisestuen på Skogadalsbøen og hester på beite rundt på tunet.

Det var jakttid i fjellet og jegerne hadde med seg hester til fjells. De gikk rundt på tunet mellom hyttene og skapte en spesiell atmosfære. Marit kunne også fortelle at hytta har en hus-elg som stadig kommer på besøk. Ho hadde gitt steng beskjed om at dette dyret ikke var lov å skyte under årets jakt.

 
Bilder av jentene på stien fra Skogadalsbøen, og videre opp gjennom Gjertvassdalen.

Vi la avgårde like etter frokost søndag den 31. august. Solen glimtet dessverre med sitt fravær også på denne siste sommerdagen. Vi gikk først i skogen fra Bøen, som det heter blant kjentfolk, og over Storebrui.  De som skal over til Sognefjellet eller mot Leirvassbu fortsetter dalen rett frem her, mens vi tok oppover Gjertvassdalen mot vest.

 
Bilder av stien langs Gjertvatnet og rast ved Keiserpasset.

Etter Gjertvassdalen ved keiserpasset kom vi til stiens høyeste punkt på 1511 meter over havet dersom man ikke går omveien via Fannaråken. Her tok vi en rast og vurderte om det var vert å gå over Fannaråken eller vi skulle gå direkte til Turtagrø. Det ble en deling; Jeg og Margot gikk til Turtagrø og de andre tre tok turen om toppen. Vi avtalte at jeg skulle kjøre bilen inn i Helgedalen å hente de andre for å spare noe tid siden vi skulle kjøre hjem til Bergen etterpå.

 
Bilder av beate, Marit og Bente som legger i vei mot toppen av Fannaråken, og jeg ved Keiserpasset.

På vei ned mot Turtagrø kom vi ut av skylaget som vi hadde gått inne i i høyden og det ble sol og varmt og fint gjennom Keiserpasset. Vi håpet at skylag og skodde ville lette også på toppene slik at de andre ville få lønn for omveien i form av utsikt, men jeg hadde ikke noe tro på det...

 
Bilder fra Keiserpasset med utsikt helt ned til Lusterfjorden, og toppen av Hurrungane i skodde.

Jeg og Margot tok oss god til ned mot Turtagrø og hadde flere stopp i solen :-) Stien her er lett å gå og det er flott utsikt også for de som ikke går over Fannaråken.

 
Bilder av skilt der stien deler seg, og Fannaråken sett fra bunnen av Helgedalen.

Vi passerte stiskillet der de andre ville komme ned fra Fannaråken og like etter fikk vi melding om at de hadde nådd hytta på toppen.

 
Bilder av Store Skagastølstind og stien fra Helgedalen mot Turtagrø.

Grusveien gjennom Helgedalen er ganske kjedelig og vi hadde heldigvis med lette joggesko som vi skiftet til. Utsikten var det ikke noe å si på og til og med Store Skagastølstind, selveste Storen, tittet litt frem mellom skodda. Fremme på hotellet på Turtagrø fikk vi skiftet og drukket kaffe før jeg måte tilbake med bil for å hente de andre i Helgedalen. De var også strålende fornøyd selv om det hadde vært tett tåke på toppen.

Bilde av kart fra området der vi gikk en halvsirkel rundt Hurrungane.

Skogadalsbøen - Turtagrø over Keiserpasset er ca 16 km lang med en stigning på 1350 høydemeter og gangtid på 4 t (uten stopp).
Skogadalsbøen - Turtagrø over Fannaråken er ca 21 km med en stigning på 1600 høydemeter og maks høyde på 2068 meter over havet.

Vi hadde en super tur og var strålende fornøyd med alt selv om solen sviktet oss også denne gangen, og er allerede i gang med planlegging av neste tur :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar