torsdag 25. september 2014

Sletterust - Vettismorki - Sletterust

Turen fra Sletterust til Vettismorki er ikke blant de mest trafikkerte stiene til Turistforeningen. Denne ruten går i utkanten av Vestjotunheimen og passerer like i nærheten av hytta mi. Underveis på turen vil man her om skydekket er høyt eller det er skyfritt, få en fantastisk utsikt mot Hurrungane fra sør.

 
Bilder av snappchat sendt til mine venner, og skilt der stien tar av fra grusveien ved Mannsberg.

Første helgen i september ble jeg invitert av en venninne, Anne, til å være med en privat turgruppe å gå denne turen. Min venninne ble dessverre syk, men jeg drog likevel opp til hytta fredag den 5. september. Lørdag morgen kl 10 ventet jeg derfor på 16 andre som jeg ikke kjente fra før, der stien starter ved skiferbruddet på Mannsberg.

 
Bilder av turgjengen som kommer, og høstfarger med utsikt mot Sletterust.

De andre hadde overnattet på hytter ved Tyinkrysset og parkert  bilene ved "Televerkgarasjen" langs fylkesvei 53. Det var en fin lettskyet høstdag med gløtt av sol. Jeg har gått flere ganger denne ruta og sist jeg gikk deler av samme veien var bare noen uker tidligere, men da jeg gikk over til Hjelle. 

 
Bilder av stien langs Kyrkjevatnet og utsikt mot Hurrungane fra stiens høyeste punkt.

Denne T-merkede ruten går først ca en km på grusvei. Så like før skiferbruddet på Mannberg tar man av på skiltet sti til høyre bratt opp lia. Så kommer man inn på en dårlig anleggsvei et lite stykke opp til Mannsbergvatnet og videre derfra er det fin sti inn til Kyrkjevatenet. Her er det litt steinur før det atter blir god sti til rutens høyeste punkt på 1425 meter over havet. Er man heldig med været, så får man her en utsikt mot Hurrungane som kan ta pusten fra de fleste.

 
Bilder av Stølsnosi og Stølsnostinden, samt Hurringane satt fra Skredhaugsdokki. 

Området fra Mannsbergvatet til vi passerer rutens høyeste punkt, er værhardt og steinete. Det blåste surt her også denne dagen og det var godt med vindtett yttertøy, hansker og luer. Vi tok oss likevel en  matpause før vi startet å gå bratt ned mot Skredhaugsdokki. Her ble det mye lunere og landskapet ble frodigere. Lyng og planter i høyden smykket seg med strålende høstfarger og dannet en fin kontrast til de blå tindene med snø på i nord.  

 
Bilder fra Skredhaugsdokki og Skredhaugbekken der stien krysser den.

Det bugnet av store velsmakende blåbær langs stien. Tror aldri jeg har sett så mange og store blåbær som her på ett sted før. Tyttebær er her også.  Vi finner til og med en del molter, men de er dessverre stort sett overmodne.  Jeg hadde veldig hyggelig selskap på turen og vi hadde mange fine pauser underveis.
Bilder fra Hjelledalen og noen i turfølget ved Morkaskaret.

Stien over her er dessverre veldig dårlig merket og det er ikke lett alltid å se hvor den går. Vi mistet den flere ganger og måtte brukte kart og GPS for å komme oss tilbake på rett kurs. Det er som regel lettere å holde seg på stien en å baske seg gjennom småskog og kratt samt forsere myrer... Vi krysset Hjelledøla som nå var enkel å krysse. Hjelledøla er ofte mye vann i og kan være svært vanskelig å komme over. I slike tilfeller kan man være nødt til å gå ned til stølen i Fremre Hjelledalen og ta broen der. 

 
Bilder av utsikt fra Morkaskaret mot Vettismorki og Utladalen, og Falketind.

Etter å ha krysset elva må man over en høyde og forbi Øytjørn før man kommer til Morkaskaret. Her ser man ned til Vettismorki og Utladalen. Nå er det bare nedover i skogen før man er på "Morki".

 
Bilder av Falketind og Midre Ringstind sett fra myrene ned mot Vettismorki.

Fra Morkaskaret og ned til Vettismorki gikk vi blant trolske myrer og trær. Her kan man lett forestille seg at det kan dukke opp både huldrer og troll.  Høstfargene gav en egen glød til lyset selv om det egentlig var ganske grått vær. Stien her om mulig enda vanskeligere å følge noen steder og de fleste i turgruppen gikk deler av turen på leit etter stien i skogen. Mye dyretrokk gjør også det vanskelig å holde seg på riktig sti. En del av turgruppen kom på sin leting etter sti over et område med masse kantareller som ble til en fantastisk saus senere på kvelden :-)

 
Bilder av hyggelig middag på hytta Ingjerbu.

Alle kom vel frem til Vettismorki. Noen kom før regnet kom og andre ble litt våte. Turgruppen hadde en velkomstkomite som hadde fått opp proviant og drikke og tok vel i mot oss. De disponerte to av de private sela på "Morki" og i tillegg så ble de fleste innkvartert i den private DNT-hytta Ingjerbu. Hytta er ubetjent og har 17 sengeplasser. Det var heldigvis kun et annet par på hytta og derfor ble det god plass til alle. Det ble laget middag på dugnad og det smakte fantastisk. All ære til medlemmene i denne turgruppen for god organisering og stor stemning :-)

 
Bilder av Ingjerbu og stien gjennom skogen.

Turgruppen skulle søndag gå til Vettisfossen og videre til Vetti og Hjelle. Derfra skulle de ta buss tilbake til Sletterust og bilene. Jeg synes det var en så fin tur over her at jeg valgte å gå sammen veien tilbake . Dette på tross av at det nok ville bli en tur med dårligere vær og uten det hyggelige selskapet. Trim og masse frisk luft fikk jeg da.

 
Bilde av "Morki" fra Morkaskaret og skilt ved Øytjørn.

Skydekket lå lavt denne søndagen og det var ingen tinder og topper å se. De fine høstfargene og gode blåbærene var det rikelig av, og det gjorde også returen flott.

 
Bilder av Hjelledøla og en Røyskatt i ura.

Det er veldig hyggelig å gå tur med godt selskap, men absolutt ikke kjedelig å gå alene. Når man går alene blir man også mer observant på naturen. På vei over en ur ved Skredhaugbekken der jeg hadde mistet stien litt, så jeg noe som beveget seg mellom stenene. Det var en veldig nysgjerrig Røyskatt. Jeg ble stående litt for å forsøke å ta bilde av den, men den smatt så raskt avgårde.

 
Bilder av røyskatten :-)

Så ble jeg stående litt for å pakke vekk kameraet og da dukket den opp igjen. Den pilte så hit og dit og kikket på meg fra nye steder i røysa. Jeg sto stille og tok litt bilder og den kom stadig nærmere. Til slutt dukket den opp under en sten rett foran meg og snuste på meg. Særlig redd var den ikke, for da kunne jeg lett ha tråkket på den.

 
Bilder av røyskatt og blåbær i høstlyng.

Jeg forlot den nysgjerrige røyskatten før vi ble så gode venner at jeg måtte ha delt nisten min med den.  Så tok jeg lunsj i den lune og frodige Skredhaugdokki der det var rikelig med store søte blåbær på rød høstlyng, som jeg kunne spise til dessert.

 
Bilder av høstfarger ved Skredhaugdokki.

Fra stiens høyeste punkt og hele veien ned til hytta mi ved Mannsberg/Sletterust, var det surt og vått. Det var derfor deilig å komme inn på hytta og ta seg en dusj. Det ble likevel ikke så mye tid til hvile, for jeg måtte dra videre tilbake til Bergen. 

Bilde av kart over turområdet.

Turen er ca 18 km og jeg brukte ca 6 timer i gangtid hver vei.
Det er ca 800 høydemeter i stigning fra Sletterust til Vettismorki og ca 1400 høydemeter på returen.

Tusen takk til turgruppen for at jeg fikk være med på turen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar